| Sauvignon Blanc |
|
Dette er druen som er opphavet til den i dag langt mer kjente
rødvinsdruen Cabernet Sauvignon. En DNA analyse gjort på slutten av
1990 tallet slår fast en naturlig krysning skjedde et eller annet sted
på vinmarkene i Bourdaux en gang på midten av 1700 tallet. Sauvignon Blanc brukes i en rekke av de mest populære tørre vinene, ofte i blanding med Semillon, og bidrar med snert og dybde. Akkurat som Cabernet Sauvignon har den en karakteristisk krydder aroma, som er lett å kjenne igjen uansett hvilket ”terroir” den måtte vokse i. Vinkjennere har beskrevet aromaen som blant annet: nyslått gress, urter, moskus, hann katt, umoden stikkelsbær og brennesle. Hva hver enkelt assosierer den med, er vel personlig, men at den er karakteristisk er det liten tvil om. Selv vinstokker i mørk, næringsrik jord som tvinges til å gi stort utbytte, klarer ikke å riste av seg den karakteristiske smaken. Historisk sett har druen gitt best vin når den får vokse ”hjemme” i Loiredalen. Men på 1980 tallet skjedde det noe spesielt, franskmennene plukket opp nyutviklede metoder fra California, New-Zealand og Australia. I den nye verden hadde de hatt stor suksess med å plukke druene på forskjellig tidspunkt og modningsgrad, gjæret og lagret på eikefat, for å få frem et rikere spekter av aromaer og mer tyngde. Når druen omtales på etiketter er det som regel bare med ”Sauvignon.” Druen Sauvignon Blancs stokker er svært levedyktige og vokser seg fort for store og produktive. Resultatet er gjerne at druene ikke blir modne og at smaken blir ramm og svært krydderaktig. Det er derfor vanlig å velge ut relativt spinkle grunnstammer og være svært påpasselig med frisering av løvet. Sauvignon skyter knopper sent, men blomstrer tidlig. Dette gjør at stokkene ikke er så utsatt for vårfrost, men allikevel klarer å nyttiggjøre seg en lang vekstsesong, noe som er helt nødvendig for at druen skal bli moden. I varme strøk, hvor den modner for raskt, har den en tendens til å bli ”oljete” i smak og konsistens og av den grunn mindre tiltalende. På grunn av sine tykke skall er ikke Sauvignon spesielt mottagelig for botrytissoppen, men den brukes allikevel flittig i søte viner fra Sauternes i blandinger. De aller beste resultatene mener mange at bøndene i Loire oppnår på sine kalkrike jorder. I dag er Sauvignon Blanc den fjerde mest plantede drue og stjeler stadig land fra druen Semillion. Vinen I Loire drikker de gjerne sine fatlagrede Sauvignon Blancviner avkjølt og unge. Som endruevin er Sauvignon Blanc som oftest tørr, elegant og ytterst aromatisk. Stadig flere bruker den karaktersterke vinen til å gi kropp, bitt og nerve til flatere druesorter, ikke minst til den tidligere så populære og mye dyrkede Semillion. Selv om eikefatslagret Sauvignon Blanc trenger noen år i flaske for å ”sette” seg, skal også de nesten uten unntak drikkes unge. De har ikke den nødvendige syren til å tåle et langt liv på flaske. De fineste vinene fra Loire og Bordaux kan holde seg i opp mot ti-femten år, men de utvikler seg neppe. Den nye verdens metode med å plukke druer i forskjellige modningsfaser har vist seg å gi spennende og nye aromanyanser, samt enda større smakskonsentrasjon og variasjon. Ikke minst tåler disse vinene lagring på eikefat godt og kan berike seg relativt lenge til hvitvin å være. Fra områder hvor de ikke bruker eikefat, kan vin av druen bli både livlige, rene og forfriskende, og de smaker alltid umiskjennelig Sauvignon Blanc, kanskje enda når de ikke maskeres med eik. Hvor I Frankriker er de største beplantningene konsentrert til Loire, men den finnes også i distriktene Chablis, Bordaux, Midi og Anjou. I resten av landet har de ikke hatt like stor suksess med druen. På den andre siden av Alpene, nærmere bestemt Italienske Friuli, lager de derimot en ypperlig vin med basis i Sauvignon Blanc. I Slovenia lykkes de stadig bedre og produksjonen virker lovende, men har enda ikke slått ut i full blomst. Enda lenger øst lages det en tyngre og søtere vin enn det som er vanlig i Italia og Frankrike, en vin som ikke har det samme elegante aromatiske preget. New Zealand er kanskje det landet som har hatt størst økonomisk suksess med sin produksjon. Det var Sauvignon Blanc som plasserte øya på verdens vinkart med en sterkt aromatisk, fruktig og perlende vin. Denne stilen er etter hvert plukket opp og brukt med hell i Chile og i enkelte kjøligere deler av Nord-Amerika. I California har de siste årene klart å overkomme utfordringene med å begrense stokkenes voldsomme vekst og produserer stadig bedre vin fra druen. Også i Texas og Washington har de en viss suksess. Sør-Afrika har lang tradisjon og stor økonomisk suksess med Sauvignon Blanc og lager lette, elegante og tørre viner som har gått rett i hjertet på verdensmarkedet. |
