Kaffe og cognac er en slager over hele verden, vi nordmenn ville nok også fått mer ut av denne skikken dersom vi var mer kresne på kaffevalget. En halvsur, lunken trakterkaffe likviderer øyeblikkelig en hvilken som helst cognac, god eller dårlig.
    
Espresso   
        Det finnes to måter å tilbrede kaffe på. Den ene – som er den fortrukne norske måten – er å koke ut smakstoffene. Dette skjer gjerne i en kjele eller kaffetrakter. Ved å koke kaffen får du overført en del av kaffebønnenes smak i vannet, men den vil vær vassen, garvestoffpreget, lite kompleks og relativt uberørt av hvilken type kaffe du bruker.
        For å få en kompleks og rik kaffe må bønnene først males til et fint pulver, nesten til støv, for deretter å utsettes for kokende vann under trykk. Smaken må ”presses” ut. Den beste måten å gjøre dette på er i en espressomaskin. Skal du teste ut hjemme er en espressokanne langt å fortrekke fremfor en kaffetrakter.  
        Du vil med en gang kjenne en vesentlig forskjell i smaksopplevelsen. En godt brygget espresso eksploderer i munnen, og gir kaffen en helt annen kompleksitet og intensitet. Mange syns espressokaffe blir vel kraftig, et triks er å røre en teskje sukker ut i kaffen eller blande den ut med kokende vann, begge deler demper intensiteten uten å minske kompleksiteten. Hvis du er ute etter kaffens oppkvikkende effekt kan du herved merke deg at en teskje sukker mangedobler kroppens evne til å ta opp og benytte seg av det koffeinet.  På Kampen bruker vi husets espressomaskin til å lage alle typer kaffe, også de lysere og lette, med og uten melk.

Forskjellige typer kaffe
        Det er et hav av kaffetyper fra forskjellige land, laget på forskjellige sorter. Styrken og intensiteten varierer fra land til land og fra sort til sort. Smaken varieres også med hvor hardt de forskjellige bønnene brennes. En hardt brent kaffe vil som regel være kraftigere enn en som er brent mildere, men samtidig vil den ikke være like kompleks da mange aromastoffer forsvinner i brenningen.  På Kampen Bistro serverer vi som regel vår egen spesialkomponerte blanding. Spør servitøren hvis du vil prøve noe annet enn du vanligvis drikker.

Kaffe til cognac
        Igjen er det viktig at kaffen står til cognacen, En mild cognac tåler dårlig en hardbrent, kraftig og bitter kaffe. Hvis du er usikker kan det være lurt å be om litt varmt vann sammen med kaffen, så kan du spe ut etter smak.
        Et godt tips er å be serveritøren om et glass vann sammen med kaffen og cognacen slik at du får rikelig anledning til å skylle munnen i mellom slurkene og på den måten diffrensiere smaksopplevelsene.

Sjokolade & Cognac

        Kakaofrukten har også en enorm variasjon i sine forskjellige former. Til cognac er det den mørke og rene varianten som virkelig får fart i smaksløkene, ikke den fete sukrede, lyse melkesjokoladen som inneholder 90% meieriprodukter og fett. Dessverre er det får varianter av den mørke, rene i salg, i det siste har det dog kommet noen forskjellige typer på markedet som absolutt kan anbefales.
Det finnes etter hvert også noen spesialforretninger som lager og selger utsøkt sjokolade. En god sjokolade tester vi best på følgende måte:

Lukt
        Duften av sjokolade skal være kompleks, intensiv og dyp. Den skal ha fruktige og blomstrende undertoner – gjerne av nyplukket fiol. De første inntrykkene som møter nesen er fra brenningen av kakaobønnene og garvesyrene. Deretter kommer symfonien fra selve bønnen, tonene av hasselnøtt, appelsinskall, jasmin, bjørnebær, tobakk, tjære, våt hund eller kanskje kanel?

Konsistens
        God sjokolade skal smelte i munnen. Blir den kornete er den knust for dårlig og smaksemnene er ikke utløst, de ligger innkapslet i kornene. Den skal gli glatt i munnen, smelte lett og være saftig.

Temperatur
        Serveringstemperaturen bør ikke ligge for langt unna 17 grader. Er den for kald dempes aromastoffene og du får et forvrengt smaksbilde. Er den for varm blir du klissete på fingrene og det viktige ”knekket” uteblir. En god sjokolade skal avgi lyd når den tygges.

Smak
        Kakobønnenes smak er overveiende bitter og salt, det er sukker og gjæringsprossesen som gjør sjokoladen nytbar. Den bitre smaken skal være der, men ikke dominere. En raffinert syrlighet trenger ikke så mye sukker og en god sjokolade er først og fremst harmonisk.
        Hvis du legger en sjokoladebit mellom gane og tunge, lar den smelte opplever du med luktesansen en rekke karakteristiske nyanser som er mer eller mindre identisk med selve lukteopplevelsen.
        En god cognac forsterker smaksrikdommen og tar brodden av kakaoens bitterstoffer og utgjør en undervurdert smaksbombe av dimensjoner.

Cigarer & Cognac

        En god cigar til en god cognac er for mange en uslåelig kilde til nytelse og avslapping. Det er imidlertid lett å gå seg vill i myter og sannheter om cigarer. Et lite grunnkurs er derfor på sin plass. Vi må forøvrig gjøre oppmerksom på at i våre lokaler gjelder røykeloven, cigarrøyking er derfor hos oss en sommeraktivitet som foregår på uteserveringen.

Ferske vs. Modne
        Mange er av den oppfatning at jo ferskere en cigar er desto bedre. Dette stemmer ikke. Tvert imot, de ferskeste er strengt tatt urøykelige, mens de som har fått noen års  modning utvikler karakter og aroma. Dette gjelder særlig cubanske cigarer, da kapitalhungrige cubanerne sjelden tar seg tid til å la cigarene modne før de sendes på markedet.
        De fleste andre produsenter lar cigarene modne i en periode, slik at de mister sitt ferske og ofte bitre preg. Mange misliker cigarer på grunn av at de "biter" og er krasse i smaken, dette er ene og alene på grunn av at den ikke er moden ennå.
        En cigar når som regel sitt smaksmessige høydepunkt når den er mellom tre og fem år gammel. Da vil det ferske, bitre preget forsvinne og bli erstattet av en fyldigere og rundere aroma.

Laget for å røykes
         Det viktigste å huske med en cigar er at den først og fremst er laget for å røykes. Mange klemmer, ruller og lytter på cigaren for å avgjøre om den er av god kvalitet. Er den myk har den for høy fuktighet, knitrer den høyt mellom fingrene er den for tørr. Egentlig er det opp til hver enkelt hvor fuktig den skal være, men en cigar som holder rundt 60% fuktighet vil alltid være mer lettrøkt enn en som har 70 - 80% fuktighet.

Det skjebnesvangre kuttet
        Mange lurer på hvordan en cigar skal kuttes. Først og fremst er dette igjen en smakssak, det er imdlertid viktig at den blir kuttet rent og at såret ikke blir flisete. Som en hovedregel bør også minst en tredjedel av ”skulderen” – den bakerset avrundingen – være igjen på cigaren. Hvis du kutter mindre vil det ta lenger tid å røyke den, rett og slett fordi hullet røyken skal igjennom blir mindre. Et rent, flatt kutt er regnet som bedre enn et ”hakk.”

Det er flere forskjellige kuttemetoder, her er noen av de vanligste:

• Giljotin: Enkel, renslig og effektiv måte å kutte på - det finnes både enkelt og dobbeltgiljotiner. Hvis du liker å lage et ”hakk” er den imidlertid ubrukelig.

• V-kutter: som navnet antyder kutter denne et V-snitt inn i cigaren. Denne metoden er ikke så utbredt idag, men var i tidligere tider nesten den eneste aksepterte metoden. Et ”hakka” har en tendens til å samle opp tjære og bitterstoffer i kantene.

• Round-cutter: Også kalt Punch-cutter, en relativt ny metode som får flere og flere tilhengere. Det kuttes et rundt hull i enden av cigaren. Viktig å passe på at cigaren er fuktig, er den tørr vil enden sprekke og cigaren være tapt.