Mennesket har drukket vin lenger enn det har vært i stand til å skrive. Så når de første dråpene ble helt nedpå har vi bare en anelse om. Vi vet imidlertid at vinen kom sammen med sivilisasjonen selv østfra en gang tidlig i oldtiden og at faraoene i Egypt ikke bar nøt, men også satte stor pris på sin vin.
År 1500 f.kr
    Det er først under Hellenerenes og Fønikerenes storhetstid rundt 1500 år f.kr. vi får skriftlige vitnesbyrd om datidens bejublede vin. Det er også på denne tiden at vindruene kommer til landene rundt middelhavet. Land som i all ettertid vil bli vinens hjem. Nord-Afrika, Sør-Spania, Provence, Sicilia og det italienske fastlandet fikk sine første vinmarker på denne tiden, og etter hvert som hundreårene ruslet av gårde spredde rankene seg til hele regionen. Med utbredelsen steg også kvaliteten sakte men sikkert. Hvordan disse vinene ville ha smakt vår moderne ganer kan vi bare gjette oss til, men de ligger nok høyst sannsynlig veldig langt tilbake for de dråpene vi i vår tid nyter. Ikke minst forteller historier om krydring og utblanding om et produkt som neppe var optimalt.

År 500 f.kr.
    Grekerne var de første til å sette vinproduksjonen i system. Erfaringer, praktiske råd og metoder ble til en viss grad samlet inn og skrevet ned. På den måten vokste produksjonen, kvaliteten og utbredelsen med årene. Med Romerriket fikk vinen sitt kommersielle gjennombrudd som handelsvare og druedyrkingen tiltok kraftig og spredde seg til hele Europa. Romernes vin var dessuten både god og holdbar, de lærte seg også forskjellige teknikker for vinifikasjon som igjen økte utbredelsen enda mer. Vi vet også med sikkerhet at enkelte viner hadde svært lang holdbarhet og var av en ypperlig kvalitet. Et av Romernes største fremskritt på vinfronten var oppfinnelsen av eikefat. Dette gjorde produksjon, lagring og transport enklere og mer hensiktmessig.

År 500 e.kr.
    Da Romerriket raknet rundt 500 e.kr. hadde de driftige italienerne kort sagt plantet grunnlaget for så og si hele Europas vinproduksjon helt frem til våre dager.
    Etter Romerrikets fall var det i all hovedsak den katolske kirken som overtok rollen som foredler og formidler. I nærmere tusen år var det i klostre og under kirkens administrasjon vin og druer utviklet seg til det enorme mangfoldet vi har i dag.

Det 17. århundre
    Frem til 1600 tallet var vinen i en særstilling som drikk. Ikke bare var den god, den holdt seg også ved lagring. I byene var ikke vannet til å stole på, øl hadde kort holdbarhet, kaffe og te hadde ennå ikke fått sitt gjennombrudd som drikke i brede lag av befolkningen, brennevin var ennå på utviklingsstadiet og så dyrt at det var bare de aller rikeste som hadde råd til det. Vin ble derfor ansett som den eneste og beste drikk for mennesker.
    På 1600 tallet forandret alt seg radikalt. Kaffe og te gjorde inntog på det europeiske markedet. Noen oppdaget at ved å tilsette humle ble ølets holdbarhet økt med måneder og nederlenderne begynte å lage brennevin. Produksjonen av vin knakk mer eller mindre sammen på få år og store deler av Frankrike ble underleverandør av billig, tynn hvitvin til hollandske brennerier.
    Hadde det ikke vært for at kunsten å blåse flasker av glass også kom til Europa på den samme tiden, hadde nok de enorme landområdene som til da hadde produsert vin for det Europeiske markedet vært plantet om for lengst. Med glassflasken kom imidlertid en voldsom kvalitetsheving både på smak og holdbarhet, noe som i sin tur igjen førte til at vinen fikk et statusløft og det ble mulig å ta en langt bedre pris for den. Man oppdaget også at vin med lufttette korker utviklet seg til et langt bedre produkt over tid. Mange av de vinene vi i dag kaller klassiske stammer fra nettopp denne tiden.
    Utover 1700 tallet må stadig flere ferskviner – såkalte ”vins de primeur” – vike plassen for de mer forseggjorte og lagrede variantene; ”vins de garde.” Dette var vin som gjerne hadde ligget lenge og beriket seg på fat, svært likt den vinen vi har i dag. I Champagne oppdaget munken Dom Perignon ved en tilfeldighet hvordan en hvitvin blir musserende, i Portugal laget man de første portvinene og utover århundret skiftet vinflasken form for å bedre kunne lagres liggende slik at korken ikke tørket ut, og vinen kunne lagres ennå lenger.  

Det 19. århundre
Utover 1800 tallet blir vin en stadig viktigere inntektskilde for brede lag av befolkningen i de vinproduserende landene. På midten av århundret var nesten 80% av den italienske befolkningen på en eller annen måte involvert og avhengig av vinøkonomien, noe som ga katastrofale følger da alle vinstokkene i Europa måtte rykkes opp med roten på grunn av Phylloxera-pesten som fordervet alle europeiske vinstokker mot slutten av århundret. Mange fryktet at vineventyret en gang for alle var over. Men heldigvis lærte man seg å pode planter, og sakte men sikkert blomstret nye typer vinstokker over hele Europa og den industrielle revolusjonen fikk sakte opp både volum og kvalitet på vinproduksjonen igjen.

Våre dager
    Utover 1900 tallet gjør stadig tekniske nyvinninger det mulig å lage god vin på en rekke nye steder der det tidligere har vært for ugunstige klimatiske forhold. Avanserte kjølesystemer og ståltanker gjorde det plutselig mulig å lage brukbar vin både i California og Australia. Kunstige vanningsanlegg satte fart i produksjonen i Latin-Amerika og verden har aldri hatt et så rikt og godt utvalg av vin som i våre dager.
    De tekniske nyvinningene har også forandret vinproduksjonen i Europa, men i motsetning til resten av verden ser stadig flere europeiske vinprodusenter viktigheten av å holde på tradisjoner og det lokale særpreget hvert enkelt distrikt representerer. Fransk vinlovgivning ble lenge sett på som kronglete og sær, men i dag adopterer stadig nye land den franske måten å tenke vin på.