Alt du trenger er et glass, helst et tulipanformet med stett for å få
mest mulig ”sving” på innholdet uten å søle dyre dråper. Stetten gjør det dessuten mulig å drikke vinen uten at det kommer skjemmende fingeravtrykk på glasset, og uten at hånda varmer glasset og samtidig innholdet. Tulipanformen konsentrerer aromadampen mot toppen av glasset og gir rikere lukt. Glasset bør ikke fylles over sitt bredeste punkt, dette for å gi vinen størst mulig overflate og maksimal fordamping.
Rom og interiør
Det er blitt sagt mye om hvor man skal smake vin og mye av det grenser til det absurde, men noen ting kan være nyttige å ta med seg. Det bør ikke røykes i rommet før og under smakingen, nesa er som tidligere nevnt svært viktig og lar seg kjapt bedøve av tung sigarettrøyk. Lyset bør være jevnt og verken for sterkt eller svakt, fargen på vinen kan gi viktig informasjon om alder og konsentrasjon. Å ha en hvit duk på bordet gir en fin kontrast og bakgrunn å holde vinen opp mot.
Temperatur
Temperaturen i rommet bør ligge på rundt 18 grader. Ved høyere temperatur forstyrres balansen, alkoholen fordamper og overdøver vinens karakter. Mange viner bør smakes ved enda lavere temperaturer, enkelte hvite helt nede 5 – 6 grader.
Det er lettere å senke temperaturen enn å øke den. Den senkes enklest ved å legge flasken i ei bøtte med is og vann til den har fått den ønskede temperaturen. Å øke er imidlertid litt mer vrient og bør gjøres forsiktig og gradvis, aller helst over flere timer. Men hvis du har det travelt kan flasken legges i et varmt bad som er noen få grader høyere enn ønsket serveringstemperatur. Det beste er imidlertid å finne et lunt sted som har omtrent riktig temperatur og sette flasken der noen timer til du skal åpne den.
Nøytralisering av munnen
At munnen skal være så ren og nøytral som mulig er også litt overdrevet siden det først og fremst er nesa vi smaker med. Det kan være godt å ha litt vann ved siden av smakingen.
Synsinntrykket
Å se på vinen gir smakeren noen viktige ledetåder. Hold glasset på skrå mot en hvit bakgrunn og legg merke til fargenyansene. Er rødvinen i ferd med å gli over i mursteinsbrunt, noe som indikerer lang lagring. Er rødfargen tam og sjelløs, eller gløder den i lillatoner. De beste vinene har gjerne et utrolig fargespekter, mens rimeligere masseprodusert varianter er bleke og nyanseløse. Hvis vinen blir ”hengende” lenge i glasset indikerer det lang lagring og solid kropp.
Hvite viner har et fargespekter fra blekgrønnt til dypt gull. Hold glasset i stetten og sving litt på innholdet for å se om det blir ”hengende” – også kalt ”bein.” Her er noen ord vi kan bruke for å beskrive hvordan vin ser ut:
- Blåskjær: Unge rødviner har ofte grader av blåskjær i seg.
- Briljant: Hvis vinen funkler i forskjellige fargetoner, indikerer det ofte kompleksitet og kjennetegner gode viner.
- Mursteinsrød: Kjennetegner vin som har ligget lenge og fått redusert fargeinnholdet av aldring.
- Perlende: Små bobler av kullsyre blir hengende i glasset og indikerer at vinen er musserende, inneholder kullsyre.
- Maderisert: Rødvinen har fått et brunlig skjær av for mye kontakt med oksygen.
- Purpur: Indikerer en ung rødvin. Gjennomsiktig i drikkeklare viner som Beaujolais. Dyp og mindre gjennomsiktig i viner som kunne hatt godt av mer lagring.
- Uklar: Betyr at det er noe galt med vinen, god vin skal alltid være klar.
Duften
Molekylene som setter fart i luktesansen frigis bare fra overflaten, å lukte på en vin bør derfor begynne med å gi den et solid ”sving” for å øke overflaten. Hvis du holder i stetten får du mest sving på glasset, det ser dessuten elegant og drevent ut.
Ta deg deretter et kort rolig sniff et stykke over glasset for å få med deg de skjøreste og flyktigste molekylene. Det er viktig å lukte sakte eller så klarer ikke hjernen å registrere aromaene. Har den innslag av blomster? Lukt av nøtter, svette, tobakk eller jord? Sving glasset på nytt og stikk nesa dypere i glasset og lukt på nytt. Er det fiol, løvetann eller roser? Hasselnøtt eller mandel? Druene har sugd opp tusenvis av forskjellige aromakomponenter som også finnes i resten av naturen. Mye av kunsten er å gjenkjenne lukter og sette ord på dem. Her er det virkelig nyttig å ta frem lyrikeren i seg. Våt hund, tjæra jernbanesviller, nyplukket fiol og fersk, hakket mandel er ord du kan høre vinsmakere bruke når de skal beskrive forskjellige dufter. Her er noen standarduttrykk som er noe kjedligere, men mye brukt av proffene:
- Aromatisk: Unge viner har gjerne en mer fremtredende lukt av gjær og druer, denne lukten omtales ofte som aromatisk. Kan også beskrive rik og mangfoldig krydderluft.
- Bouquet: det samlede inntrykket av luftens tyngde gjennom nesa og munnen, bouqueten øker gjerne med modning over tid.
- Foxy: et utrykk amerikanerne bruker om noen av sine egne viners spesielle, såpeaktige lukt.
- Frisk: brukes gjerne om unge viner som er gode, syreholdige, balanserte og gjerne kan lagres lenge
- Gjær: En kvalitet i unge viner og musserende hvite. Men i eldre, og da særlig røde, et tegn på ustabilitet.
- Kompleks: hvor mange ulike og avvikende lukterter. Stor kompleksitet er nesten alltid en hedersbetegnelse for en hvilken som helst vin.
- Kork: karakteristisk muggaktig lukt som stammer fra en dårlig kork, vin det har gått kork i er pr. definisjon udrikkelig og er god nok grunn til å bytte flasken hos leverandøren.
- Tung: Alkoholsterk, tam og uten nødvendig kompleksitet til å være elegant
- Sur: Vin som er syk og grenser opp til eddik i lukt.
- Svovel: Lukt som ofte kjennetegner billige hvitviner som har blitt stoppet i gjæringsprosessen av for mye svovelsyre.
Smaken
Ta en liten slurk av vinen. Rull den rundt i munnen og prøv å fukt mest mulig av munnhulen med vinen, i hvert fall mest mulig av tunga. Jo mer du klarer å involvere desto større spekter av smaker vil du oppleve. Prøv å legge merke til hvor søt, sur og bitter vinen er. Har den mye tannin? Er den sterk på alkoholstyrke? Hvor ulik er den vann, oljeaktig? Prøv så å trekke vindamp opp til luktesenteret ved puste inn gjennom munnen og opp nesa. Dette kan være vanskelig til å begynne med, og er opphavet til snyte og harkelydene proffe vinsmakere gjerne lager. Hvis du lykkes vil du få et mer komplett og komplekst duftbilde av vinen enn da du luktet på den.
Forsøk så å danne deg et inntrykk av hvordan vinen kjennes i munnen, er den silkemyk? Hard av garvesyre? Perlende? Flat? Avbalansert?
Etterpå kan du velge om du vil svelge eller spytte ut. Selv om du spytter ut kan det være en prøvelse å holde seg edru etter 50 – 100 viner. Alkohol som kommer inn i systemet i gassform kan også ha en ganske kraftig berusende effekt.
Legg til slutt merke til ettersmaken, hvor lang og fyldig er den? Noen nyanser du ikke har avdekket før? En kort flat ettersmak kjennetegner gjerne billig og enkel vin, en god vin kan ha en ettersmak som strekker seg opp mot 30 sekunder. Deretter er det på tide å involvere hjernens mer analytiske sider, sette smakene sammen, veie dem mot hverandre og finne ord på nyanseforskjellene og krysse opplysningene mot minnebank, erfaring og kunnskap.
Her følger noen uttrykk som kan være nyttige når du skal beskrive kvaliteten – lukt og smak – i en vin. Utrykkene er ikke ment å være nøyaktige, men beskrivende for enkelte egenskaper og smakskomponenter i forskjellige viner:
- Aromatisk: Rik, kompleks og krydderaktig lukt/smak
- Blomst: Generelt om behagelig, myk og frisk lukt. Bringebær: Karkteristisk og vanlig i svært gode viner, særlig fra Bordaux og Rhônedalen.
- Elegant: Lett, fin og balansert
- Drue: Frisk druelukt er alltid et godt tegn
- Eik: Vin som lagres på eikefat tar smak av treet, eikesmak er et pluss men skal helst ikke ta for mye av andre nyanser.
- Eple: Fremtredende i enkelte unge hvitviner, særlig de fra Moseldalen, som regel et godt tegn.
- Fiol: Tydelig og karakteristisk lett og fin blomsterlukt. Spesielt tydelig og karakteristisk for en del bedre burgunderviner.
- Kropp: Brukes om harmonien mellom alkoholstyrke, den varige fremtredende, smaken, sødmen og vinens alder
- Flint: Lukt/smak som minner om lukten av flintgnistene på en engangslighter.
- Fyrrig: Kompleks, karaktersterk og livlig vin
- Lang: Positivt om ettersmaken.
- Nerve: Finesse, kompleks og mangfold.
- Spiss: Skarp og kantete, ikke så harmonisk.
- Robust: Kraftig og rik smak som er vanskelig å overdøve.
|
