| Frankrike |
|
Frankrike er verdens vinland nummer 1. Med mer enn 2000 års erfaring i å dyrke druer og produsere vin, er det i dag ingen som kan utfordre landets posisjon. Så godt som alle de store og anerkjente druetypene og de forskjellige vinstilene har sitt opphav fra fransk tradisjon. Generasjon etter generasjon med ambisiøse vinbønder har raffinert, forbedret og tålmodig tilpasset druer og teknikker til de respektive ”terroirene” det omfangsrike landet har å by på. 20 århundrer med eksperimentering har resultert i verdens strengeste kvalitetskontroll, og er en gang for alle slått fast i ”Appellation d’Orgine Contrôlée,” den franske vinloven. Denne har igjen skapt skole for resten av verden og er modell for tilsvarende reguleringer over store deler av den vindyrkende verden. Det er lite som tilsier at landets ubestridte posisjon er truet av andre land eller kontinenter. Regionene I nord, rundt byene Reims og Éparnay, ligger Champagne. Et relativt kaldt og ugjestmildt strøk til vindistrikt å være. Men i Marne-dalens sydvendte, kalkrike skråninger, dyrkes på tross av dette verdens beste utgangspunkt for musserende vin. Den tynne, syrefriske hvite vinen herfra er den eneste som er tillatt å bruke i Champagne. I grensetraktene øst for Champagne, ligger det flere massive fjellkjeder. Området har en rekke høyst forskjellige vinstiler. De mest karakteristiske kommer muligens fra Vosgesfjellene i distriktet Alsace. I de østvendte dalsidene ned mot tyske Baden og elven Rhinen, produseres en karakteristisk, aromatisk og smaksterk hvitvin du ikke finner noe annet sted i verden. Ved grensen til Italia ligger Savoie, et distrikt berømt for sine lette, syrefriske hvitviner. Vest for alpene, lenger inn i landet, ligger Bourgogne. Berømt gjennom århundrer for sine aromatiske Burgundere, men også for sine gyldne, tørre og mineralpregede Chablier fra distriktets nordligste områder. Fra en smal stripe sørøstvendt dalside ved byen Dijon, kommer de røde og hvite Côte d’Or vinene, som er blant de mest respekterte i verden, selv om de produseres i veldig små mengder. Litt lenger sør ligger Côte Chalonnaise som også leverer gode burgundere laget på Pinot Noir, om enn med litt lavere kvalitet enn de fra Côte d’Or. I Beaujolais produserer de unge, friske rødviner av Gamay druen. Vinene herfra har de siste tiårene opplevd en enorm og stigende popularitet. I de nordlige delene av Rhônedalen lages det fantastisk rødvin av Syrah, noen av frankrikes aller beste viner kommer herfra, nærmere bestemt fra Cornas, Côte Rôtie og Hermitage. Litt lenger sør, der Rhônedalen vider seg ut og blir flatere, blander de sin fruktigere Syrah med Grenache og får store mengder lett fruktig Côte du Rhône- viner, og i mye mindre mengder den krydderpegede, fruktige og karakteristiske Chatauneuf-du-Pape. Ved den østlige delen av rivieraen ligger distriktet Provence som først og fremst er kjent for sine roséviner, men også stadig flere gode rødviner produseres her. I Languedoc-Roussillon lager de en lang rekke middels gode bordviner, og noen få virkelig fyldige, sterke røde viner. I vest ligger de nordligste vinmarkene i Loirdalen, kjent for sine hvite viner laget av Muskatell, Chenin blanc og Sauvignon Blanc. Med sitt tørre mineralpreg er disse vinene høyt skattet i hele verden. I Chinon og Bourgoueil, som ligger litt lenger syd-vest, lages det flere spennende rødviner og en rekke ypperlige muskatellviner. Sør for Loirdalen renner Charente-elven gjennom byen Cognac, verdens desidert beste ”terroir” for produksjon av druer til brandydestillering. I det sørvestlige Frankrike ligger byen Bordeaux omkranset av klodens beste jorder for dyrking av druer til rødvin. I Pomerol og St.Èmillion skaper den leirrike jorda spennende aromaer i Merlotdruen. I Haut-Medoc, St.Estéphe og Pauillac lages kanskje verdens mest komplekse og lagringsverdige rødviner av Cabernet Sauvignon. I Graves og Pessac-Léognan lages det tørre, men fruktige hvitviner av Sauvignon Blanc. Sauternes og Barsac er berømte for sine kraftfulle, søte og karaketeristiske botrytiserte hvitviner. I tilegg til de ovenfor nevnte områdene finnes det en lang rekke mindre distrikter over hele Frankrike som lager vin av vekslende kvalitet og med mange forskjellige utgangspunkt og forutsetninger. Frankrike er i det hele tatt så mangfoldig, rikt og sammensatt at landet i seg selv kunne vært viet et eget kurs. Fransk vinlovgivning Selv om fransk vinlovgivning kan virke både komplisert og absurd kronglete, fungerer den utrolig godt. Systemet er laget ut fra tesen om at druetype og ”terroir” er helt avgjørende for den ferdige vinens kvalitet og respektive karakter. I Australia, New Zealand og Amerika – gjerne omtalt som ”den nye verden” – bestred man lenge denne tesen. Kanskje fordi franskmennene hadde et forsprang på flere tusen år i eksperimentering, tilpassning og kultivering av de ulike druesortene til de respektive ”terroirene.” Men etter hvert som erfaring og dyktighet sakte men sikkert har vokst, har også produsenter i den nye verden innsett at druetype, jordsmonn og klima, er helt avgjørende faktorer for et forutsigbart, jevnt og akseptabelt resultat. Den franske måten å klassifisere vin på adapteres derfor i stigende grad i resten av verden. Faktorene I all hovedsak er det syv faktorer/kriterier som bestemmer hvilken klasse den franske vinen til slutt havner i. Disse er: Geografi: Jordsmonnets sammensetning har en avgjørende innvirkning på den modne druens smak, sammensetning og karakter. Beliggenhet i forhold til solen, antall soldager, gjennomsnittstemperatur, drenering, helling og høyde, er også helt avgjørende. Druen: Druetypene oppfører seg forskjellig fra ”terroir” til ”terroir.” Gjennom to tusen år med prøving og feiling har generasjoner med franske vinbønder funnet ut hvilke druer som passer hvor. I dag er disse optimale sortene bestemt ved lov, i hvert fall hvis bonden ønsker å få klassifisert vinen sin blant de beste. Alkoholstyrke: Styrken gjenspeiler druenes modningsgrad og sukkerinnhold. Modne druer har mer aroma og høyere sukkerinnhold, lavest lovlige alkoholinnhold oppgis derfor for hver enkelt druesort og distrikt i forhold til klassifisering. Utbytte: Hvor mange druer hver vinstokk bærer er helt avgjørende for kvaliteten. Jo flere druer pr. vinstokk desto mindre aroma, karakter og sukker pr.drue. Av den grunn oppgis et maksimalt antall hektoliter ferdig vin fra et hektar dyrket vinmark. Volumet vin varierer fra distrikt til distrikt og fra druesort til druesort. Drift: Hvordan stokkene beskjæres, vannes og friseres er avgjørende for kvaliteten. Også hvor tett stokkene plantes er en medvirkende faktor på det endelige resultatet. Det er derfor regler for tetthet og drift. For enkelte distrikt og druetyper er disse reglene svært detaljert. Produskjonen: Reguleringer for hva bonden/produsenten kan gjøre og ikke gjøre under vinifiseringen. Enkelte steder er det for eksempel lov til å tilføre en viss mengde sukker for å øke gjæringen, mens dette er strengt forbudt andre steder. Testing: Hvert år må vinen testes av et offentlig godkjent panel. Typeriktighet, karakter og generell kvalitet er blant kriteriene for å få vinen godkjent i de respektive klassifiseringene. Kvalitetsnivåene Det er fire nivåer for klassifisering av fransk vin. Den laveste er ”Vin de Table” – eller bordvin på norsk – som innbefatter de enkleste variantene, og ikke trenger noen godkjennelse.
|
