Tyskland
        Tysklands kvalitetsdistrikter er delt inn i tretten områder. Disse er: Sachsen, Saale-Unstrut, Württemburg, Baden, Franken, Hessische Bergstrasse, Rheingau, Rheinpfalz, Rheinhessen, Nahe, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein og Ahr. Disse distriktene er delt inn grupper av vinmarker kalt ”Bereich” som hver består av ca, 150 ”Grosslagen,” som igjen er delt inn i enkeltmarker kalt ”Einzellage.” I teorien skulle vin fra ”Grosslagen” være underlegen de fra enkeltmarkene, men slik er det ikke i Tyskland. Det er nemlig svært sjelden å finne enkelteiere av jord, slik man gjør i Bordeaux og resten av Frankrike. Derfor kan stilen variere enormt selv i små geografiske sprang. Navnet på produsenten teller derfor mye mer enn navnet på området og marken når det gjelder tysk vin.         I de østlige ”Bereiche” er klimaet kjøligere og mer varierende enn i Tysklands vestlige deler, og kan være for kaldt selv for den hardføre Riesling druen.

        I de nordvestlige delene av Tyskland – Mosel, Rheingau og Rheinpfalz – dyrkes det gjerne ypperlig riesling som gir elegante, syrlige viner. I de sørligere regionene, som Baden, er det druen Pinot Noir som er førstevalget, i Tyskland går den imidlertid under navnet Spätburgunder. Mye går til hvitvin, men tyskerne har også tradisjon for å produsere søte rødviner.

        Først og fremst er det Riesling vinelskere forbinder med Tyskland, stor produksjon er det også av den mindre edle Müller-Thurgau druen. På tredjeplass finner vi Silvaner. Det dyrkes også endel Kerner, Blauer Portugieser, Trollinger og Dornfelder.
   
Den tyske vinloven

        Den tyske vinloven er enda mer komplisert enn den franske, men i motsetning til den franske fungerer den tyske heller dårlig. Ja faktisk gjør stadig flere tyske vinbønder den strenge loven til latter ved å konsekvent klassifisere sin vin i den dårligste kategorien for å få frihet til å produsere den vinen verdensmarkedet etterspør.

        Av en eller annen uforståelig grunn graderes Tysk vin etter sukkerinnhold, der tørre viner er lavest på rangstigen og jo søtere vinen blir desto høyere på stigen klatrer den. På det nederste trinnet finner vi ”Tafelwein” – bordvin på norsk. På neste trinn står ”Landwein” – noe som er ment å skulle tilsvare fransk ”Vin de Pays.”  Deretter kommer to klasser for kvalitetsvin: ”Qualitätswein bestimmte Anbaugebiete” som angir en søt kvalitetsvin fra  et bestemt distrikt, og ” Qualitätswein mit Prädikat” som er søt vin av en spesiell kategori. Den første kategorien dekker alt fra ”Liebfraumilch” til store viner fra anerkjente marker og dyktige bønder.

        Heldigvis pågår det en liten revolusjon, og år for år blir de tyske vinene tørrere og tørrere, til tross for den lite vinvennlige politikken. Tysk vin har derfor en stigende stjerne på verdens vinhimmel.

 
 
 
vin og lagring
God vin inneholder mange komponenter som trenger tid, modning og luft for gli sammen til et større og bedre "hele."Det var Louis Pasteur som på oppdrag av Napoleon III i 1863 oppdaget oksygenets innvirkning på vin. Han avdekket blant annet at mye oksygen ga eddiksyrebakteriene gode livsvilkår og at begrensete mengder innvirket positivt på modningen etappevis over tid. Ved å forsegle reagensrør med varierende mengde vin og luft så han raskt at mye luft skapte like mye bunnfall og fargeforandring på kort tid som lite luft over lang tid. Oksygenets rolle var oppdaget. Sammen med vinens kjemiske sammensetning og tidsfaktoren, er mengden luft derfor helt avgjørende for hvordan vinen eldes.
les mer >>
 
kunsten å "nese"
Gleden av å drikke vin bør begynne med lukten av glasset du har i hånda. Å smake seg fram til distrikt, drue og årgang kommer lenger ned på listen, og er i det store og hele et spørsmål om erfaring og tilgang. Det å lære seg å få mest mulig ut av hver enkelt dråpe kan du imidlertid begynne med straks. Kunsten er å bruke nesa, vinsmakerens viktigste instrument.
les mer >>
 

legendariske menyer

Tavlemeny


Tavlemeny 2




Tavlemeny 3


typiske retter

Bakt Torsk med gulerot




Lammecassolet


klassisk tapas og catering

Dampa Blåskjell




Lammepølse