| Tyskland |
|
Tysklands kvalitetsdistrikter er delt inn i tretten områder. Disse er: Sachsen, Saale-Unstrut, Württemburg, Baden, Franken, Hessische Bergstrasse, Rheingau, Rheinpfalz, Rheinhessen, Nahe, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein og Ahr. Disse distriktene er delt inn grupper av vinmarker kalt ”Bereich” som hver består av ca, 150 ”Grosslagen,” som igjen er delt inn i enkeltmarker kalt ”Einzellage.” I teorien skulle vin fra ”Grosslagen” være underlegen de fra enkeltmarkene, men slik er det ikke i Tyskland. Det er nemlig svært sjelden å finne enkelteiere av jord, slik man gjør i Bordeaux og resten av Frankrike. Derfor kan stilen variere enormt selv i små geografiske sprang. Navnet på produsenten teller derfor mye mer enn navnet på området og marken når det gjelder tysk vin.
I de østlige ”Bereiche” er klimaet kjøligere og mer varierende enn i Tysklands vestlige deler, og kan være for kaldt selv for den hardføre Riesling druen. I de nordvestlige delene av Tyskland – Mosel, Rheingau og Rheinpfalz – dyrkes det gjerne ypperlig riesling som gir elegante, syrlige viner. I de sørligere regionene, som Baden, er det druen Pinot Noir som er førstevalget, i Tyskland går den imidlertid under navnet Spätburgunder. Mye går til hvitvin, men tyskerne har også tradisjon for å produsere søte rødviner. Først og fremst er det Riesling vinelskere forbinder med Tyskland, stor produksjon er det også av den mindre edle Müller-Thurgau druen. På tredjeplass finner vi Silvaner. Det dyrkes også endel Kerner, Blauer Portugieser, Trollinger og Dornfelder. Den tyske vinloven Den tyske vinloven er enda mer komplisert enn den franske, men i motsetning til den franske fungerer den tyske heller dårlig. Ja faktisk gjør stadig flere tyske vinbønder den strenge loven til latter ved å konsekvent klassifisere sin vin i den dårligste kategorien for å få frihet til å produsere den vinen verdensmarkedet etterspør. Av en eller annen uforståelig grunn graderes Tysk vin etter sukkerinnhold, der tørre viner er lavest på rangstigen og jo søtere vinen blir desto høyere på stigen klatrer den. På det nederste trinnet finner vi ”Tafelwein” – bordvin på norsk. På neste trinn står ”Landwein” – noe som er ment å skulle tilsvare fransk ”Vin de Pays.” Deretter kommer to klasser for kvalitetsvin: ”Qualitätswein bestimmte Anbaugebiete” som angir en søt kvalitetsvin fra et bestemt distrikt, og ” Qualitätswein mit Prädikat” som er søt vin av en spesiell kategori. Den første kategorien dekker alt fra ”Liebfraumilch” til store viner fra anerkjente marker og dyktige bønder. Heldigvis pågår det en liten revolusjon, og år for år blir de tyske vinene tørrere og tørrere, til tross for den lite vinvennlige politikken. Tysk vin har derfor en stigende stjerne på verdens vinhimmel. |
