| Italia |
|
Italiensk vin produseres så og si i alle landets 20 regioner. De forskjellige vinstilene forandrer seg gradvis fra provins til provins, og selv om det er vanlig å snakke om for eksempel Toscana og Friuli viner, blir disse områdene for marginale når vi skal beskrive Italiensk vin. I grove trekk er den nordøstlige delen av Italia avhengig av å selge store mengder middelmådig rødvin, selv om kvalitetsvinen fra området unektelig er hvit. Gjerne laget på tyske og franske, aromatiske kvalitetsdruer. Mot vest produseres det karakterfaste rødviner av Nebbiolo som tåler lagring både på fat og flaske. Yngre og friskere viner lages av Dolcetto og Barbera druene. I Emilia-Romagna og Toscana produseres det mest Sangiovese som – alene eller i blandinger – inngår i Chianti. I det østlige Marche dyrkes det stadig mer Muntpulciano, men Sangiovese er fortsatt den mest plantede druen. I det sentrale Italia lages en rekke ypperlige hvitviner av Trebbiano, Albana og Verdicchio druene. Roma har sine Frascativiner. Sørover i Italia, hvor det tradisjonelt har vært laget tunge, søte hvitviner, lages det stadig bedre viner av Cabernet Sauvignon og Sangiovese. Det er også en relativt stor og rimelig ny produksjon av Chardonnayer i så og si hele Italia. Mange lykkes svært godt med lagring på små, franske eikefat. Hvis noe generelt skal sies om Italiensk vin må det være at den er svært varierende. Bøndene er imidlertid ekpsperimenteringsvillige og kvaliteten er heldigvis stigende. Mange er av den oppfatning at de beste Italienske vinene – de som virkelig utnytter landets enorme potensiale – ennå ikke er tappet. Italiensk vinlovgivning Mens tyskere og franskmenn prøver å systematisere og lage forutsigbarhet for bøndene og markedet, gjør Italienerne det ytterst vanskelig å innføre klassifiseringssytemer. Myndighetene rekker knapt å innføre regler før produsenter kommer på markedet med viner som faller helt utenfor rammeverket. Det systemet som så langt har fungert best er Italias svar på det franske AOC systemet fra 1963; ”Denominazione di Orgine Controllata” – som oftest forkortet til DOC. Problemet med systemet er imidlertid at det bygger på gamle tradisjoner og druevalg i det mangfoldige landet. Disse distriktene har egentlig begynt å lage kvalitetsvin først i de senere åra. Loven verner altså en tradisjon som egentlig aldri har frambrakt vin av nevneverdig kvalitet. På begynnelsen av 1990 tallet begynte man imidlertid å reformere reglene og kvaliteten og forutsigbarheten har sakte men sikkert steget. Ikke minst har begrepet ”Geografica Tipica” som skal tilsvare fransk ”Vin de Pays,” gjort mye for ryet til de enklere og ofte gode italienske landvinene. |
