Portugal
        Portugal har dratt stor nytte av EU-midler til å modernisere sin vinproduksjon. De tidligere så konservative portugiske vinbøndene og produsentene lager derfor stadig bedre og mer moderne vin. Ikke minst har de økonomiske tilskuddene gjort det mulig for unge, ambisiøse bønder å løsrive seg fra de store topptunge kooperativene som i generasjoner har styrt landets vinproduksjon.          I Minho nordvest i landet lages den friske, tørre, grønne og lett perlende ”Vinho Verde,” en vin som har hatt til dels stor suksess på verdenmarkedet. Ikke minst utgjør rosévaraianten Matteus i dag mer enn 40% av den samlede Portugisike eksporten av bordvin.

        Regionen Trás-os-Montes er mest kjent for sine portviner og dekker i all vesentlighet Dourodalen. De vanligste og mest anerkjente druene som brukes i Portvinsproduskjonen er: Touriga nacional, Tinta roriz, Tinta Barroca, Touriga francesca og Tinta Cao. Alle lokale og vel utprøvd. På grunn av at bønder og produsenter prioriterer Portvinen, lages det ikke andre veldig spennende viner, men merket ”Barca Velha” fra produsenten Ferreira, med sin dyprøde, sødmefylte og runde karakter, viser hva som bor i druene herfra.

        Litt lenger sør finner vi Beiras som med sin sand og leirrike jord produserer både hvite og røde viner av god kvalitet. Også her er det lokale druer som brukes. Vinene blir kraftige, robuste og tåler lagring godt.

        Vest for Beiras finner vi regioenen Estramadura og distriktet Bucelas, som er kjent for sine syrlige hvite viner av druen Arinto.

        I granittåsene øst for Bairrada, i Dao ligger kanskje de mest lovende vinmarkene i Porugal. Disse er relativt nye og satser på lokale druer til produksjon av moderne vin. Med sine spennende druer og sitt fantastisk rike og mangfoldige landskap, er det mye som tyder på at Porugal er et av fremtidens viktigste Europeiske vinland.

Den portugisiske vinloven

        Vinklassifiseriengen i Portugal starter med ”Denominaco de Origem Controlada” – forkortet til DOC, og tilsvarer Spanias DO. På trinnet under står ”Indicacao de Provenicia Regulamentada.” Viner på dette trinnet kan være like gode som DOC’ene, men har ennå ikke vist jevn kvalitet over tid. ”Vinho Regional” tilsvarer fransk landvin og er det laveste kvalitetsnivået.

        I tilegg har portugiserne en betegnelse som heter ”Garrafeira.” Den kan brukes om viner av høy kvalitet, med en halv prosent høyere alkoholinnhold  og som har vært lagret minst to år på fat, eller et år på fat og et år på flaske. For landets sjeldne hvitviner kan betegnelsen benyttes dersom den er en halv prosent sterkere og har vært et halvt år på eikefat eller tank og et halvt år på flaske. Hvis vinen bare er en halv prosent sterkere kan den kalles ”Reserva.”
 
vin og lagring
God vin inneholder mange komponenter som trenger tid, modning og luft for gli sammen til et større og bedre "hele."Det var Louis Pasteur som på oppdrag av Napoleon III i 1863 oppdaget oksygenets innvirkning på vin. Han avdekket blant annet at mye oksygen ga eddiksyrebakteriene gode livsvilkår og at begrensete mengder innvirket positivt på modningen etappevis over tid. Ved å forsegle reagensrør med varierende mengde vin og luft så han raskt at mye luft skapte like mye bunnfall og fargeforandring på kort tid som lite luft over lang tid. Oksygenets rolle var oppdaget. Sammen med vinens kjemiske sammensetning og tidsfaktoren, er mengden luft derfor helt avgjørende for hvordan vinen eldes.
les mer >>
 
kunsten å "nese"
Gleden av å drikke vin bør begynne med lukten av glasset du har i hånda. Å smake seg fram til distrikt, drue og årgang kommer lenger ned på listen, og er i det store og hele et spørsmål om erfaring og tilgang. Det å lære seg å få mest mulig ut av hver enkelt dråpe kan du imidlertid begynne med straks. Kunsten er å bruke nesa, vinsmakerens viktigste instrument.
les mer >>
 

legendariske menyer

Tavlemeny


Tavlemeny 2




Tavlemeny 3


typiske retter

Bakt Torsk med gulerot




Lammecassolet


klassisk tapas og catering

Dampa Blåskjell




Lammepølse