| Australia |
|
I løpet av ganske kort tid har Australia blitt et vinland det er vanskelig å komme utenom. Selv om det har blitt laget vin i Australia siden begynnelsen av 1800 tallet, er det først etter 1970 at det har blitt fart i fremstillingen. Grunnen til de siste årenes rivende utvikling er i all hovedsak teknologiske nyvinninger, og da spesielt kunstig kjølte gjæringstanker, som har gjort det mulig å heve kvaliteten betraktelig på den ferdige vinen.
En annen viktig faktor er den lave produksjonskostnaden. I det tynt befolkede Australia er det rikelig med billig og dyrkbar jord. Noe som har åpnet for automatisert og maskinell produksjon i en skala man ikke finner noe annet sted i verden. Det tørre, varme og forutsigbare klimaet, med gode muligheter for kunstvanning, gir dessuten vin med jevnt god kvalitet. Selv om kritikere mener at landets druer er vel uniforme og kjedlige, stiger eksporten eksplosivt år etter år. Fra å eksportere 10 millioner liter vin i 1985, var tallet steget til 258 millioner liter i 1999. I år 2010 vil eksporten antakeligvis ha oversteget enn milliard liter vin. Australierne satser dessuten tungt på markedsføring, og orienterer seg mye mer i forhold til verdensmarkedets gjeldene smak enn lokale ”terroire” fordeler og egenskaper. Dessverre vil mange si, for Australia burde ha alle mulige forutsetninger for å lage virkelig karakteristisk høykvalitets viner i mange av landets vidt forksjellige klimatiske soner. På grunn av landets industrielle innfallsvinkel til vinproduksjon, konsentrerer også druedyrkingen seg om noen få dominerende sorter. Disse er Chardonnay, Cabernet Sauvignon og Shiraz, som til sammen utgjør omtrent 60% av det dyrkede arealet. I de siste årene har det imidlertid vært en markant økning i nyplantingen av Riesling. Det kanskje mest karakteristiske med Australsk vin er den ensidige satsningen på merkenavn og vin med en gitt stil og karakter som ikke har noe med distrikt og ”terroir” å gjøre. Vinene er kommersielle på den måten at de er lette å like, selv for nybegynnere. De er preget av modne druer som gir fylde, høy alkoholprosent og fruktighet. Gjerne supplert med bløte tanniner fra eikeflis i lagringstankene og sødme fra restsukker. Når det er sagt skal det også sies at det også lages fortreffelig vin med lokale vrier som kan være helt på høyden med europeiske. For eksempel lages det hvitviner i det kjølige Tasmania av Semillion og Riesling, som er karakteristiske, friske, tørre og har en særegen australsk smak. Noen av disse kan med hell lagres i 20 år, og er helt på høyden både når det gjelder kvalitet og kompleksitet. Australsk vinlovgivning Australsk vinlovgivning er først og fremst liberal. Den tillater en rekke ting som en fransk vinbonde foraktelig ville fnyst av. For eksempel kan de som nevnt putte eikeflis i lagringstankene for å skape en illusjon av eikefatslagring. De har med loven i hånd også mulighet til å tilsette sitronsyre i den ferdige vinen, noe som er strengt forbudt i hele Europa. I 1993 innførte de også et begrep kalt; ”Geographical Indication.” Dette begrepet betyr imidlertid ikke annet enn at 85% av druene i en gitt vin må komme fra det angitte området. Druetype nevnes ikke i denne sammenhengen. Og når man i tilegg vet at de gitte distriktene kan være enorme og strekke seg over flere klimasoner, blir begrepet i beste fall misvisende. |
