| Cabernet Souvignon |
|
Dette er kanskje den mest berømte – og etter hvert brukte –
rødvinsdruen i verden. Fra sitt opprinnelige hjemmedistrikt i Bordeaux,
er den spredt rundt om i alle verdens vinproduserende regioner. I
Bordeaux blandes den nesten alltid med andre druer, men i den nye
verden brukes den i stadig flere ”endrue” viner.
Det spesielle er at uansett hvor denne druen vokser makter den å lage vin som er svært karakteristisk og vanskelig å ta feil av. På tross av sin lett gjenkjennelige sjel og karakter, klarer få andre druer å utrykke de forskjellige ”terroir,” vinifikasjonsmetoder og årganger så tydelig som Cabernet Sauvignon. Den tåler og beriker seg dessuten svært godt på eikefat, gjerne over lang tid. Cabernet Sauvignons eksplosive smaksinntrykk er såpass tydelig at selv om planten tvinges til å produsere maksimalt med druer i varme strøk, gjærer på ståltanker og tappes rett på flaske, har den et umiskjennelig slektskap til bedre viner fra Bordeaux. Druen Cabernet Sauvignon druen er liten, har tykt skall og store mengder steiner i forhold til fruktkjøtt. Fargen er klart og dypt blå. Den store prosentandelen steiner bidrar til det høye tannininnholdet som gjør Cabernet Sauvignon til en av de beste og sikreste viner å lagre. De tykke blå skallene bidrar til den dype rødfargen som ofte avslører Cabernet Sauvignon i blindtester. Stokkene er så levedyktige og velproduserende at de ofte podes på svake grunnstammer for å holde bladveksten i sjakk. Cabernet Souvignon blomstrer og modnes seint og er derfor ikke i bruk i kjøligere vindistrikter. Den robuste planten er dessuten som skapt til maskinell innhøsting, noe som ikke akkurat har bremset populariteten. Vinen Høyt tannininnhold og dyp farge i seg selv gjør ikke en god vin. I Bordeaux blandes den derfor tradisjonelt med de flatere og kjedligere Merlot og Cabernet Franc, en praksis som blir stadig vanligere også i resten av verden. Blandingsforholdet er gjerne ¾ Cabernet Sauvignon og ¼ Merlot/Cabernet Franc. I Italia blander de også ofte med Sangiovese og i nyere tid inngår Cabernet Souvignon som krydder i mange bedre Chiantiviner. I Austarlia har de lyktes godt med en blanding av sin Shirazdrue (Syrah). Vin av Cabernet Sauvignon har en meget presis fruktig solbærsmak, men det er først og fremst dens evne til å hente ut komplekse aromaer fra jord, årgang og klima som gjør den så høyt skattet. Gjennom lang maserasjon – ofte på eik – og lang lagring på fat og flaske, utvikler den svært mørke vinen komplekse og subtile smaksnyanser mange år etter at den er tappet. Den har også en utrolig evne til å berike seg på eikefatene som bidrar med toner av vanilje til druens naturlige sjokoladepreg. Hvor Cabernet Sauvignon – og forskjellige mutasjoner og kloner - er i dag utbredt over hele verden. Unntakene er de aller kjøligste vindistriktene som: Nord-Frankrike, England, Luxembourg, Tyskland og sørlige strøk av Chile, Argentina og New Zealand. I Chile og California har de så stort hell med druen at den er i ferd med å ta fullstendig over for lokale druevarianter. I Chile kan vinen bli syndig frodig og i California så kompleks at den etter år på flaske ofte kan måle seg med det ypperste av Bordauxviner. I Russland, Bulgaria, Romania, Moldova og Ukraina lager de imponerende viner med respektive særtrekk fra hvert enkelt land. Spesielt Cabernet Sauvignonvinene fra Moldova og Romania er kjent for stor utvikling gjennom år på flaske. I Sør-Afrika har man etter hvert plukket opp den tradisjonelle franske måten å gjøre det på, og blander stadig oftere med Merlot og Cabernet Franc. Blandingsvinene er imidlertid fortsatt ansett som litt underlegne de rene Cabernet Sauvignonske. |
