| Pinot Noir |
|
Denne druen er opphavet og grunnlaget for de fleste røde
burgunderviner fra Bourgogne i Frankrike. Pinot Noir kan være lunefull
og tildels krevende å dyrke. I motsetning til Cabernet Sauvignon er
ikke Pinot Noir i nærheten like karakteristisk, og utrykker først og
fremst ”terroiret” den vokser på. I Bourgogne hevdes hardnakket at
druen dyrkes utelukkende for denne egenskapen alene.
Den eneste gjennomgående egenskapen man finner hos Pinot Noir er en viss søt fruktighet. Til tross for at Pinot Noir er en drue for de ambisiøse, har den etter hvert blitt spredd til alle verdenshjørner. Det er imidlertid sjelden å finne den i varmere strøk og de beste vinene kommer utvilsomt fra kjøligere regioner, de aller beste fra hjemmedistriktet Bourgogne hvor de stort sett bruker den uten å blande vinen med andre druer. Mange mener at Pinot Noir er verdens beste vindrue når den kommer fra Côte d’Or, Bourgogne. I de fineste Champagner er druen en vital ingrediens og av den grunn høyt skattet. Druen Pinot Noir er en veldig gammel rase og har lett for å mutere og degenerere. Den er dessuten svært mottagelig for råte, meldugg og virus. Fordi den finnes i så mange muterte utgaver er det vanskelig å si noe generelt om Pinot Noir. Men den har en tendens til å blomstre tidlig og er derfor et lett offer for nattefrost. Ikke minst fordi den gir best resultater i kjøligere strøk. Aller best blir resultatet når stokkene får vokse i kalkholdig jord. Akkurat som den utrykker ”terroiret” presist, er den også svært følsom for klimatiske variabler og vinens karakter kan forandre seg dramatisk fra årgang til årgang. Det er av den grunn også vanskelig å vinifisere Pinot Noir, druen krever konstant overvåkning og justering tilpasset årenes vekslende vekstvilkår. Pinot Noir har langt lavere konsentrasjon av tanniner og fargestoff enn for eksempel Cabernet Sauvignon og er derfor velegnet for lang, kald maserasjon, der druesaften får lang tid til å trekke farge og smak ut av skall og kjerner. Vinen Generelt sett gir Pinot Noir viner som er mest sjarmerende når de er unge. På grunn av sitt lave tannininnhold egner de seg ikke til lang lagring verken på fat eller flaske. Dette er imidlertid en sannhet med modifikasjoner, mange årganger fra Bourgogne er både tanninrike, dype i fargen og helt avhengig av lagring for å nå sitt smakspotensiale. På den andre siden kan vin fra det samme distriktet enkelte år ligne på mørke, syrlige roseviner som bør drikkes så fort som overhodet mulig. Champagne er kanskje det distriktet utenom Bourgogne som verdsetter Pinot Noir høyest. Her presses druen ytterst varsomt fordi selv små mengder pigment lett klumper seg sammen med døde gjærceller under champagneprosessen og spolerer resultatet. Druens høye syreinnhold bidrar med substans og holdbarhet til champagne og musserende viner fra hele verden. Det brukes i dag mer Pinot Noir i Champagne enn til røde burgunderviner. Hvor Etter hvert som verdensmarkedet har blitt stadig mer kvalitetsbevisst de siste tiårene, har Pinot Noir som mange andre edle vindruer blitt stadig mer utbredt. Overalt hvor det finnes ambisiøse vinmakere med gane og teft, kan du være rimelig trygg på også å finne Pinot Noir. Unntaket er varme strøk der druen modnes for raskt og ukontrollert til å bli plukket når syreinnholdet er optimalt. Selv om den er utbredt er det ikke overalt den dyrkes med like stort hell. I Argentina og Chile hadde man for eksempel store ambisjoner og enkelte flyttet hele produksjonen sørover for å blidgjøre den temprementsfulle og vanskelige druen, uten å lykkes videre godt av den grunn. De beste resultatene på det amerikanske kontinentet har man fått i nordlige, høytliggende deler av California og det kalde fuktige Oregon, ofte brukt som ingrediens i lokale hvite musserende viner. I Øst-Europa er Pinot Noir utbredt under forskjellige synonymer og variasjoner av det lokale navnet for burgunder. I Krotia, Romania, Ungarn og Serbia blir rødvinen både fyldig, krydret og dyp. I Kosovo lager de en lysere og lettere variant. Druen dyrkes også med hell i Kirgisistan, Aserbajdsjan, Moldova, Georgia og det tidligere Tsjekkoslovakia. I Tyskland – hvor den går under navnet Spätburgunder – er druen den fjerde mest plantede, og vinen går for å gi noen av landets ypperste rødviner. I Nor-Italia, og da spesielt distriktet Lombardia, har de tradisjon for å bruke en relativt nøytral Pinot Noir i sine klassiske musserende viner. |
