| Syrah |
|
Syrah kan på sitt beste gi rødviner som er edle og som må
lagres i mange årtier. Den fineste av dem alle er kanskje den berømte
franske Hermitage. Rasen har vært i bruk i Rhônedalen siden begynnelsen
av vår tidsregning, og er spesielt populær for sin motstandsdyktighet i
forhold til sykdommer, råte og fukt. Den blomstrer sent og modnes
raskt. Syrahs kvalitet er veldig avhengig av at utbyttet pr. plante
holdes i sjakk, stokkene er frodige og druene mister lett den
nødvendige syre og aroma for å lage den komplekse og tette kvaliteten
markedet etterspør. Det samme skjer hvis druene får henge for lenge om
høsten.
På grunn av sin høye alder har Syrah lett for å mutere og degenerere, det finnes av den grunn mange varianter og ikke alle er like godt egnet. Det er derfor med stor omhu og lang erfaring en bonde velger seg stiklinger til nyplanting. Det kan ta flere år før stokken begynner å bære frukter, og da er det litt bittert å ha dyrket vfrem en mindreverdig mutasjon. Druene I Rhônedalen skilles det gjerne mellom Petite Syrah og Grosse Syrah. Bøndene er av den oppfatning at den lille, tykkskallede druen er langt å fortrekke på grunn av sitt høye innhold av tannin og fenoler. Faktisk kan en Syrah drue på sitt beste inneholde 40% mer fenoler enn den nesten like mørke og kraftige druen Carignan. Dette gjør Syrah til en svært holdbar og robust vindrue, som kan berike seg på eikefat i lang tid. Så robust og sjelfull er den at det ofte brukes nye eikefat, og det med stort hell. Syrah trenger et relativt varmt klima for å modnes riktig. Druer som ikke når optimal modning gir en tarvelig, sur vin med en smak som kan gå opp mot brent gummi. En vin selv ikke lang lagring på flaske klarer å ta knekken på. Vinen Vin av Syrah har gjerne lang levetid. Av de franske endrue vinene er det bare noen bleke, enkle viner som kan drikkes i løpet av de fem første årene etter tapping. Lenger sør i frankrike blir det stadig vanligere å blande med Cabernet Sauvignon. Syrah er også etter hvert anerkjent for å gi kropp, struktur og holdbarhet til den mye dyrkede Grenache druen. Det landet som dyrker mest Syrah er Australia, her kalles druen imidlertid Shiraz og er opphavet til alt fra tunge, grasiøse viner som trenger både lagring på fat og flaske, til billige, brunaktige bordviner. Det er fra Australia skikken med å blande den med Cabernet Sauvignon har kommet. I det varme Australia får imidlertid vinen en helt annen karakter enn den litt skarpe, pepperaktige kryddersmaken som ofte kjennetegner Syrah-vinene fra Rhône. De blir mykere, søtere, modnere med et umiskjennelig sjokoladepreg. Det samme kan også sies om Shirazvin fra Sør-Afrika. Hvor Siden Syrah er avhengig av et varmt klima for å modnes skikkelig, begrenses utbredelsen mer eller mindre av seg selv. Litt overraskende er det derfor at de i Sveits lager en ypperlig vin av druen. Også i Italia, nærmere bestemt Toscana, har en viss historie, men vinene blir sjelden svært gode. I California har man omsider innsett at den lokale Petit Sirah ikke har noe med den franske druen å gjøre, og har de siste ti-femten årene eksperimentert med Syrah, og det med stadig bedre resultat. I Argentina produserer de en del syrahvin med vekslende hell, her kalles druen Balsamina, slett ikke noe dårlig synonym for den holdbare og luktsterke druen. |
