| Sangiovese |
|
Denne blå druen er uten sidestykke den mest brukte og plantede
i Italia. På slutten av 90 tallet fantes det mer enn 100 000 hektar med
Sangiovesemarker, noe som utgjør bortimot 10% av det totale arealet.
Mye av grunnen er at Druen egner seg godt i de fleste typer jord og
under de sterkt varierende klimatiske forhold som hersker i Italia.
Best resultat oppnåes imidlertid når stokkene får vokse i kalkrik jord.
Sangiovese får da den elegante og kraftige aromaen italienerne setter
så stor pris på. Sangiovese er en gammel, ærverdig drue som har vært dyrket og brukt i Italia i tusenvis av år. På grunn av sin høye alder finnes det mange mutasjoner. Noen av disse er kjent under navn som: Brunello, Prugnolo Gentile og Morellino. Druen dyrkes med like stort hell ved sjøen i Campania, høyden i Toscana og helt nord i Valpolicella. Druen Det kanskje mest karakteristiske med Sangiovese – og alle mutasjonene – er den langsomme og sene modningen. Dette gjør at druen varierer kraftig fra årgang til årgang. I varme år kan vinen fra Sangiovese bli alkoholsterk, kraftig, tanninholdig og tåle svært lang lagring på både flaske og fat. I kjøligere år derimot kan vinen bli svært lys, syreholdig og få et preg av uønsket garvestoff som gjør den hard. Den kan dessuten være vanskelig å lagre da den relativt raskt mister pigmentet og blir brunlig og utiltalende. Sangiovese har relativt tynt skall som gjør den svært utsatt for råte. Ikke akkurat en fordel for en drue som ofte trenger tid til langt ut i oktober for å bli moden. I Italia deler man gjerne Sangiovese og de forskjellige mutasjonene i to grupper: Sangiovese Grosso og Sangisovese Piccolo, det er den førstnevnte og store varianten som regnes som den overlegne. Vinen Endrue viner av Sangiovese har en tendens til å bli vel syreholdige, lyse og harde av tannin. Det er derfor vanlig å blande med andre, mykere, fargesterke og søtere lokale varianter som for eksempel: Canaiolo, Mammolo og Colorino. I de siste årene har det også blitt stadig vanligere å bruke Cabernet Souvignon, særlig i Toscana. Cabernet Sovignon tilfører fyrrig fruktighet og farge til den karaktersterke Sangiovese og inngår i dag en rekke av de beste Chiantivinene. Den kanskje mest kjente endruevinen laget av Sangiovese er Brunello di Montalcino, der druen er den eneste som det er lov til å bruke. I Romagna har de sin egen variant; Sangiovese di Romagna, som gjerne kjennetegnes ved at den er lys, lett, allsidig og drikkes ung. Det er stadig en utfordring for Italieneren hvordan de skal få mer fylde ut av Sangiovesen sin. En velkjent og mye brukt metode er å lagre vinen på små eikefat, noe som gir overraskende bra resultatet. Det forskes også mye på forskjellige blandinger og mutasjoner. Hvor I dag er Sangiovese utbredt i hele Italia, men de beste vinene kommer fortsatt fra Toscana. Det lages imidlertid stadig bedre vin også i Romagna hvor de historisk sett har vært mer opptatt av kvantitet enn kvalitet. Også lenger syd i Italia dyrkes det stadig mer. Som pasta og pizza har Sangiovese fulgt italienske emigranter til den nye verden, og i både Sør og Nord-Amerika vokser det i dag Sangiovese. Spesielt utbredt er druen i Argentina, og da aller mest i distriktet Mendoza. Vinen herfra er imidlertid ikke alltid like lett å gjenkjenne som Sangiovese. I California fikk den plutselige annerkjennelsen av ”supertoscanaer” på slutten av 1970 tallet mange bønder til å starte planting av den italienske stoltheten. Kvaliteten er foreløpig ganske ujevn, men det er godt håp om at den vil stige etter hvert som stokkene blir eldre. Også enkelte steder i staten Whasington forsøker de seg, uten at resultatet så langt har vært noe å hoppe i taket over. |
