| Riesling |
|
Hvis man skal bedømme en drue ut fra hvor lenge vinen av den
kan leve, og hvordan den kan utrykk respektive ”terroir” uten å miste
sitt særpreg, er Riesling verdens klart beste grønne drue. Dessverre
lider Riesling under dagens mote. Ikke blir den særlig alkoholsterk og
ikke tåler den lagring på eiekfat spesielt godt. Dessuten er tyskernes
forkjærlighet for høye konsentrasjoner av restsukker på kollisjonskurs
med resten av verdens smak, og mange har gitt opp rieslingvin av den
grunn. I de siste årene har imidlertid tyskerne gradvis og metodisk
begynt å redusere restsukkermengden og Riesling er igjen på offensiven.
Få andre druearter er så motstandsdyktig mot kulde og frost som Riesling. Veden er hard og kompakt og vinterbeskjæringen av stokkene starter tidligere i Tyskland enn noe annet sted i Europa, til tross for sin nordlige beliggenhet. Druen Rieslingstokkene er lett å kjenne igjen med sine små, tette, grønne klaser og robuste ved. Den store fordelen med Riesling er at den skyter knopper svært sent. Den kan derfor dyrkes lenger nord enn de fleste andre druer. Den modnes imidlertid sakte og er gjerne ikke moden før langt uti oktober. Artens naturlige evne til å produsere søte druer med mye syre, gjør vinen sjeldent lagringsvennlig. Tette, små drueklaser gjør Riesling til spesielt godt mottagelig for soppen botrytis. Kombinert med det høye syreinnholdet fører dette de tyske botrytiserte vinene helt opp i verdenstoppen, langt forbi for eksempel Sauternes laget på Semillion, vil mange hevde. En av forutsetningene for å lykkes med Riesling er at den får modnes sakte og ferdig. I enkelte distrikter i Tyskland, hvor man ønsker særlig sødme, plukkes den først i begynnelsen av november, og da fortsatt med syren inntakt som en naturlig og god motvekt. Riesling som modnes for raskt i varmere strøk, oppnår aldri den samme kompleksiteten som i kjøligere distrikter, og blir generelt karakterisert som kjedlige. Vinen På begynnelsen av 1900 tallet var tyske Rieslingviner like etterspurte og verdsatte som de beste røde bourdauxvinene. På grunn av den uslåelige kombinasjonen av mye sukker og høyt syreinnhold kan vinen utvikle seg nærmest i det uendelig på flaske, til tross for mye restsukker og relativ lav alkoholstyrke. Dessverre viste ikke tyskerne sin begrensing og pøste på 1960 og 70 tallet ut en rekke simple, søte varianter på markedet, noe som kanskje har ødelagt ryet for all fremtid. For kjennere vil imidlertid navnet Riesling være knyttet til store – kanskje de største – søte hvite viner som; Eiswein, Beerenauslese og Trockenbeerauslese. Uansett hvor i verden man lager Rieslingvin får den et skarpt, aromatisk preg. I tilegg til sin karakteristiske lukt og smak, tar den kraftig opp i seg ”terroiret” hvor den vokser. Alt fra honning og blomster til stål og skifer, er ord man bruker for å beskrive aromaen. Grunnen til de rike og karakteristiske aromaene er den høye konsentrasjonen av monoterpener (smakskomponenter.) I forhold til Sør og Mellom-Europas Welscrielsing – som ikke har noe annet enn navnet til felles med den edle tyske druen – kan ekte Riesling ha hele 50 ganger så stor konsentrasjon av smaksstoff. Hvor Mange Rieslingelskere er av den oppfatning at de beste vinene kommer fra Moselelvens steile bredder. Dette fordi så nordlige beplantniger nødvendigvis er nødt til å bli en ytterst vanskelig balansegang, ofte basert på bitte små marginer. Ved Moselelven består disse marginene i at helningen på elvebredden er tett opp mot 30 grader, og druene klarer derfor å nyttiggjøre seg reflektert sollys fra vannet. På grunn av de samme små marginene vender også alle de beste vinmarkene i distriktet seg mot syd. I tilegg gir den skiferholdige jorden en lang og sen modning, noe som resulterer i en alkoholsvak vin – ofte helt nede i 8% - med karakteristisk blomster og skiferaroma, og en fantastisk struktur og substans. Også i Reinhessen, Mittelhaardt, Pfalz, Württemberg og Rheingau gir Riesling gode resultater. I Spätlese Trocken lager de en tørr, krydderpreget og elegant variant som avviker sterkt fra verdensmarkedets gjengse oppfatningen av hva Rieslingvin er. I Frankrike er det bare området Alsace som har lov til å dyrke Riesling. Her har de tradisjon for å lage ganske sterke, tørre viner som mange mener er blant distriktets aller beste. Også Østerrike lager lukseriøse og elegante tørre utgaver som med sin konsentrerte smakskraft får stadig større innpass på et kresent marked. Det dyrkes også Riesling i Øst-Europa, men her er gjerne klimaet for varmt, og vinene blir ofte flate og kjedlige. I Italia lykkes man etter hvert med å lage en del aromatisk delikate viner i fjellregonene i nord. I den nye verden er det først og fremst Australia som i en viss utstrekning dyrker Riesling, men også på New Zealand er det en del bønder som prøver seg. I USA lider druen av at markedet utelukkende etterspør Chardonnay, det er imidlertid en gryende interesse for Riesling fra New-York, som blant annet lager den kommersielle suksessen Ice Wine av den tyske druen. Også i høyere strøk av California lykkes man godt, uten at salget gjenspeiler det på noen måte. |
